Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

underkaste

underkasta

verb

Opphav

truleg etter lågtysk

Tyding og bruk

  1. bøye inn under;
    utsetje (noko(n)) for;
    la bli styrt av
    • vere underkasta streng disiplin
  2. refleksivt:
    • underkaste seg lovene
Artikkelside

gjere knefall

Tyding og bruk

underkaste seg;
Sjå: knefall
Døme
  • han måtte gjere knefall
Artikkelside

knefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  2. i overført tyding: det å underkaste seg
    Døme
    • dette er eit knefall for populismen
  3. låg benk til å knele på, særleg ved eit altar

Faste uttrykk

  • gjere knefall
    underkaste seg
    • han måtte gjere knefall
Artikkelside

dominant 2

adjektiv

Opphav

same opphav som dominant (1

Tyding og bruk

  1. som har overtaket;
    Døme
    • underkaste seg ein dominant mann
  2. om arveanlegg: som trer tydlegast fram;
    motsett recessiv

Faste uttrykk

  • dominant gen
    arveanlegg som framkallar ein eigenskap fullt ut, så sant det er til stades
Artikkelside