Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

ugras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. plante(r) som veks der ein ikkje ynskjer, særleg blant kulturvekstar
    Døme
    • ugraset kveke
    • særleg kollektivt:
      • det er så mykje ugras i åkeren;
      • luke (bort) ugras;
      • tyne ugras
  2. uvedkomande, mindreverdig innslag
    Døme
    • språkleg ugras(tilfelle av) dårleg el. gale språk

brennesle, brenn-nesle, brennenesle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plante med takka blad og brennhår, ofte rekna som ugras;
Urtica dioica subsp. dioica
Døme
  • bli brend av brennesle;
  • koke suppe av brennesle

plantevern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å verne kulturplanter mot skadedyr og ugras

luke 2

luka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘rykkje, nappe’

Tyding og bruk

  1. reinske ugras med hand (og samstundes tynne ut plantene)
    Døme
    • luke eit bed;
    • luke ugras;
    • luke gulrot
  2. i overført tyding: ta vekk noko uønskt frå ein heilskap
    Døme
    • luke ut dei verste feila i stilane

lugge

lugga

verb

Opphav

av lugg (1

Tyding og bruk

  1. rykkje, rive i håret
    Døme
    • ungane lugga kvarandre
  2. rykkje, gå ujamnt
    Døme
    • det lugga under skia
  3. bite ujamt
    Døme
    • saksa luggar
  4. røske opp ugras og liknande;
    Døme
    • lugge ugras;
    • lugge åkeren

nedgrodd

adjektiv

Opphav

etterleddet av gro (2

Tyding og bruk

Døme
  • hagen var heilt nedgrodd av ugras

lok 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt lok ‘ugras’

Tyding og bruk

liten bregne i slekta Cystopteris

klengjemaure, klengemaure

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

gras i maurefamilien som blir 20–120 cm og har kvite blomstrar, ofte rekna som ugras;
Galium aparine

attgått

adjektiv

Tyding og bruk

  • bruk samsvarsbøying når attgått står framfor substantiv
    • ei attgått stikkrenne;
    • attgåtte veiter
  • bruk grunnform av attgått når det står etter eit usjølvstendig verb
    • åkeren er attgått av ugras;
    • fòrene er åttgått

høymole

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt heimill, heimili ‘heim, bustad’

Tyding og bruk

meterhøg syre (2 som veks som ugras;
Rumex domesticus