Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

turve

verb

Opphav

norrønt þurfa; beslektet med tarv og tarvelig og siste ledd i nødtørft

Betydning og bruk

behøve, trenge, være nødt til
Artikkelside

nødtørft

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med norrønt turft ‘trang, behov’; jamfør turve og tarv

Betydning og bruk

naturlig trang eller behov

Faste uttrykk

Artikkelside