Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

tsjekkisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av tsjekkisk (2

Betydning og bruk

slavisk (2 språk hovedsakelig brukt i Tsjekkia

tsjekkisk 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder Tsjekkia
  2. som gjelder det tidligere Tsjekkoslovakia

polka

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tsjekkisk; fra polsk

Betydning og bruk

  1. pardans i livlig ²⁄₄ takt
  2. musikk til polka (1)

pistol

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra tsjekkisk pistal ‘rør’

Betydning og bruk

  1. kort og lett håndskytevåpen
  2. noe som ligner en pistol (1), for eksempel til å sprøyte på lakk, maling og lignende med

kalesje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra tsjekkisk kolesa

Betydning og bruk

  1. tak på vogn eller båt som kan klappes sammen eller skyves ned
  2. lett firehjuls kjøretøy med kalesje (1)

naprapati

substantiv hankjønn

Opphav

av tsjekkisk napravit ‘rette opp’ og -pati; jamfør -pati

Betydning og bruk

behandlingsmetode som fokuserer på både muskler og skjelett;

koruna

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘krone’; jamfør krone (1

Betydning og bruk

tidligere myntenhet i Slovakia og Tsjekkia
Eksempel
  • 1 slovakisk koruna = 100 halierov, 1 tsjekkisk koruna = 100 haleru

slavisk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder slavere
Eksempel
  • slaviske folkeslag

Faste uttrykk

  • slavisk språk
    språkgruppe i den indoeuropeiske (1 språkfamilien som omfatter blant annet bulgarsk, kroatisk, polsk, russisk, serbisk, slovakisk, tsjekkisk og ukrainsk

slavisk språk

Betydning og bruk

språkgruppe i den indoeuropeiske (1 språkfamilien som omfatter blant annet bulgarsk, kroatisk, polsk, russisk, serbisk, slovakisk, tsjekkisk og ukrainsk;

haubits

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Haubitze; av tsjekkisk houfnice ‘steinslynge’

Betydning og bruk

skytevåpen med kort rør som skyter prosjektil med høy, krum kulebane som kan nå mål bak høyder og lignende