Bokmålsordboka
haubits
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en haubits | haubitsen | haubitser | haubitsene |
Opphav
etter tysk Haubitze; av tsjekkisk houfnice ‘steinslynge’Betydning og bruk
skytevåpen med kort rør som skyter prosjektil med høy, krum kulebane som kan nå mål bak høyder og lignende