Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

truvedkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vedkjenne seg ei religiøs tru
  2. samla framstilling av hovudpunkta i ei religiøs tru, særleg den kristne
    Døme
    • den apostoliske truvedkjenninga

den apostoliske truvedkjenninga

Tyding og bruk

truvedkjenning frå 500-talet som blir sagd fram i kyrkja ved kvar høgmesse og ved dåp;

konfesjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av confiteri ‘tilstå’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • den augsburgske konfesjonen
  2. Døme
    • prestar av alle kristne konfesjonar

interkonfesjonell

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er felles for fleire grupper med ulik truvedkjenning

vedkjenning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt viðrkenning

Tyding og bruk

det å vedkjenne seg noko;
noko ein vedkjenner seg
Døme
  • truvedkjenning;
  • kome med ei personleg vedkjenning;
  • den evangelisk-lutherske vedkjenninga

trudomsvedkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trudomsartikkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hovudpunkt i ei truvedkjenning;
kvart av dei tre ledda i den apostoliske truvedkjenninga;

symbol

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘kjennemerke’

Tyding og bruk

  1. teikn, ting, person, handling eller liknande som står i staden for eller levandegjer noko abstrakt eller åndeleg
    Døme
    • religiøse symbol;
    • flagget er symbolet på nasjonal einskap;
    • vere eit symbol på fridom
  2. matematisk teikn;
  3. i teologi: offisielt vedteken truvedkjenning

apostolisk

adjektiv

Uttale

apostoˊlisk

Opphav

frå gresk; jamfør apostel

Tyding og bruk

som skriv seg frå, gjeld apostlane
Døme
  • apostoliske brev

Faste uttrykk

  • apostolisk suksesjon
    i katolisismen: ubroten rekkje av innvigde biskopar attende til apostlane
  • den apostoliske truvedkjenninga
    truvedkjenning frå 500-talet som blir sagt fram i kyrkja ved kvar høgmesse og ved dåp