Nynorskordboka
vedkjenning
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vedkjenning | vedkjenninga | vedkjenningar | vedkjenningane |
Opphav
norrønt viðrkenningTyding og bruk
det å vedkjenne seg noko;
noko ein vedkjenner seg
Døme
- truvedkjenning;
- kome med ei personleg vedkjenning;
- den evangelisk-lutherske vedkjenninga