Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

trone 2

trona

verb

Opphav

av trone (1

Tyding og bruk

sitje og ruve (høg og brei)
Døme
  • trone ved enden av bordet
Artikkelside

trone 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk ‘stol’

Tyding og bruk

  1. gild, opphøgd stol som sete for høgtståande person, regjerande fyrste, pave eller liknande
    Døme
    • kongetrone;
    • stå for Guds trone – på dommedag
  2. (bilete på) stilling eller mynde som øvste fyrste i eit land
    Døme
    • ta over trona etter faren;
    • kome på trona

Faste uttrykk

  • sitje på trona
    regjere
Artikkelside

pretendent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av pretendere

Tyding og bruk

person som gjer krav på noko, særleg om person som gjer krav på ei trone;
Artikkelside

kongetrone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • sitje på kongetrona
    ha kongemakta
Artikkelside

kongehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

personar av kongeslekt som har arverett til ei trone
Døme
  • høyre til kongehuset
Artikkelside

sitje på trona

Tyding og bruk

regjere;
Sjå: trone
Artikkelside

tronstol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

tronran

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å ta ei trone (1, 2) utan lovleg rett
Artikkelside

tronkrevjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som gjer krav på (å overta) ei trone (1, 2);
Artikkelside

tronhimmel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite tak over ei trone (1, 1);
Artikkelside
Side 1 av 2