Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tatovere

verb

Opphav

gjennom tysk tätowieren; fra engelsk tattoo, av polynesisk tatau ‘tegn, maleri, tegning’

Betydning og bruk

prikke eller risse varige bilder, bokstaver eller mønstre inn i huden ved hjelp av et skarpt redskap og tusj, sot eller lignende

tatovering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tatovere
  2. bilde, bokstaver eller mønster som er tatovert

Nynorskordboka 2 oppslagsord

tatovere

tatovera

verb

Opphav

frå tysk, gjennom fransk; engelsk frå tahitisk tatau ‘teikn(ing), måleri’

Tyding og bruk

prikke, risse varige bilete, bokstavar eller mønster inn i huda på ein person med ein skarp reiskap og fargestoff

tatovering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tatovere
  2. tatovert figur
    Døme
    • han har ei tatovering på armen