Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tanne

substantiv hankjønn

Opphav

dansk; beslektet med tenne

Betydning og bruk

om eldre forhold: øverste brente del av veke

tannin

substantiv intetkjønn

Opphav

fransk av tanner ‘garve’; gammelhøytysk tanna ‘gran(bark)'

Betydning og bruk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

tannin

substantiv inkjekjønn

Opphav

fransk tan(n)in av tanner ‘garve’; gammalhøgtysk tanna ‘gran(bork)'

Tyding og bruk