Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 243 oppslagsord

svensk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av svensk (2

Betydning og bruk

språk i den østnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Sverige og Finland
Eksempel
  • svensken hans er perfekt
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt svensk

svensk 2

adjektiv

Opphav

norrønt svenskr

Betydning og bruk

som gjelder Sverige og svensker
Eksempel
  • særlig unge mennesker liker svensk snus

bringe 2

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra svensk dialekt brind, brinde

Betydning og bruk

oppkjeftig

adjektiv

Opphav

av svensk uppkäftig

Betydning og bruk

som sier imot;
småfrekk, bråkjekk, nesevis
Eksempel
  • oppkjeftige små unger

ralle 3

verb

Opphav

jamfør svensk dialekt ralla ‘springe omkring, drive dank’; jamfør rallar

Betydning og bruk

springe rundt;
flakke omkring
Eksempel
  • ungene raller rundt

rallar

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk, trolig av rallväg ‘jernbane’

Betydning og bruk

om eldre forhold: omreisende anleggsarbeider, særlig ved vei- eller jernbaneanlegg;

kjei, kei 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom svensk tjej; fra romani ‘jente’

Betydning og bruk

primus

substantiv hankjønn

Opphav

av svensk varemerke; av latin primus ‘først’

Betydning og bruk

flyttbart kokeapparat med parafin (1 som brensel

biff 2

adjektiv

Opphav

fra svensk, kortform av bifallen ‘bifalt’

Faste uttrykk

  • saken er biff
    saken er i orden

bable

verb

Opphav

lydord, jamfør engelsk babble; tysk babbeln og svensk babbla

Betydning og bruk

snakke utydelig, prate tull;
Eksempel
  • han bare stod og bablet