Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

surrete, surret

adjektiv

Opphav

av surre (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • være surrete i hodet etter den lange bilturentrett, uklar

surre 1

verb

Opphav

lydord, beslektet med svirre

Betydning og bruk

  1. dure svakt, summe
    Eksempel
    • fluene surret i solveggen;
    • det surret av alle slags tungemål
    • steke ved svak varme
      • småørret surret i rømme
  2. løpe rundt, svirre
    Eksempel
    • disse tankene surret i hodet ustanselig;
    • rokkehjulet surret og gikk

surre 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. binde fast med tau eller lignende
    Eksempel
    • dekkslasten måtte surres;
    • surre noe på biltaket
  2. binde sammen
    Eksempel
    • pakken var dårlig surret;
    • surre en brukket skistav