Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

støl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stǫðull; samanheng med stål (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liggje på stølen heile sommaren;
    • dra til støls med buskapen

støl 2

adjektiv

Opphav

norrønt stirðr

Tyding og bruk

ikkje bøyeleg;
Døme
  • vere stiv og støl i heile kroppen;
  • vere støl etter ein lang tur

støle

støla

verb

Opphav

av støl (1

Tyding og bruk

Døme
  • dei stølar langt inne i fjellet

langstøl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

støl langt frå garden;
til skilnad frå heimstøl

lemster

adjektiv

Opphav

av lemstre

Tyding og bruk

stiv (1), støl (2 i kroppen etter hardt slit
Døme
  • kjenne seg lemster;
  • ho var lemster etter treningsøkta

knapt

adverb

Opphav

av knapp (2

Tyding og bruk

  1. med nauda;
    nesten ikkje;
    neppe, snautt
    Døme
    • knapt var eg innkomen før maten stod på bordet;
    • så dum er ho knapt at ho gjer noko slikt;
    • han er så støl at han knapt kan gå
  2. sparsamt, smått
    Døme
    • eg har knapt med tid

Faste uttrykk

  • knapt nok
    så vidt
    • dei har knapt nok snakka med kvarandre

kikne 2

kikna

verb

Opphav

samanheng med keik (2

Tyding og bruk

bli stiv og støl

heimstøl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

støl eller mjølkeplass som ligg etter måten nær bygda;

gangsperr, gangsperre, gongesperr, gongesperre

substantiv hokjønn

Opphav

etterleddet same opphav som sperre (1; av forelda gange ‘gå’

Tyding og bruk

det å vere stiv og støl i musklane etter ein har gått langt eller trent hardt
Døme
  • gangsperr av fjellturen

øydegard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. nedlagd gard (som seinare kan vere teken i bruk att), stad som det ein gong har budd folk på
  2. liten gard
  3. ubygd stad med einskilde hus, til dømes høyløe