Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

straffe 2

verb

Betydning og bruk

  1. la lide straff
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige;
    • det straffer seg å si noe slikt;
    • tiltalte er ikke tidligere straffet – dømt for lovbrudd
  2. i idrett: overgå, forbedre
    Eksempel
    • NN straffet den tidligere rekorden med ²⁄₁₀ sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe NN i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe en på pungen
    la noen lide økonomisk
Artikkelside

straff

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjengjeld for ulydighet, forgåelse
Eksempel
  • få straff som fortjent;
  • straffen lød på to års ubetinget fengsel;
  • fengselsstraff, dødsstraff;
  • komme på straff – komme på straffeanstalt

Faste uttrykk

  • sone sin straff
    sitte i fengsel; bøte for et lovbrudd
Artikkelside

straffe 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • dømme straffe;
  • brenne en straffe – se brenne (2;
  • skåre på straffe
Artikkelside

det hevner seg

Betydning og bruk

det vil føre til ulykke;
det straffer seg;
Se: hevne
Eksempel
  • det hevner seg å være uærlig
Artikkelside

hevne

verb

Opphav

norrønt hefna

Betydning og bruk

  1. gjengjelde noe vondt eller krenkende;
    ta hevn
    Eksempel
    • drapet måtte hevnes;
    • hevne et nederlag;
    • hevne seg på noen
  2. skaffe noen oppreisning ved hevn
    Eksempel
    • han kom for å hevne sin bror

Faste uttrykk

  • det hevner seg
    det vil føre til ulykke;
    det straffer seg
    • det hevner seg å være uærlig
Artikkelside

generalpreventiv

adjektiv

Betydning og bruk

som virker forebyggende på allmennheten;
Eksempel
  • strenge straffer i promillesaker skal virke generalpreventivt
Artikkelside

tuktemester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe(n) som straffer
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

straff

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

rådgjerd, gjengjeld for brotsverk, misgjerd eller ulydnad;
refsing, tukting
Døme
  • hard, rettvis, mild straff;
  • få straff som fortent

Faste uttrykk

  • sone straffa si
    sitje i fengsel; bøte for ei misferd
Artikkelside

straffe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dømme straffe;
  • brenne ei straffe – ikkje få mål på straffespark;
  • skåre på straffe
Artikkelside

generalpreventiv

adjektiv

Tyding og bruk

som verkar allment førebyggjande eller hindrande;
Døme
  • det må vere strenge straffer av generalpreventive omsyn
Artikkelside