Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

stamfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som en slekt nedstammer fra;
hanndyr som (hus)dyr nedstammer fra;

patriark

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk patriarkhes ‘stamfar’, av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’

Betydning og bruk

  1. stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til det jødiske folk
    Eksempel
    • patriarkene Abraham, Isak og Jakob
  2. overhode i den ortodokse kirken;
    ærestittel for enkelte katolske biskoper
    Eksempel
    • patriarken av Konstantinopel;
    • patriarken i Moskva
  3. ærverdig og myndig gammel mann (som blir oppfattet som overhode i sin familie eller slekt)

metusalem

substantiv hankjønn

Uttale

metuˊsalem

Opphav

etter navnet Metusalem, stamfar i urtiden som ifølge Bibelen ble 969 år gammel

Betydning og bruk

eldgammel person

klan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk , fra gælisk ‘avkom’; opprinnelig av latin planta ‘avlegger’

Betydning og bruk

  1. sosial gruppe som bygger på at medlemmene har felles stamfar eller stammor, og som ofte fungerer som en sosial eller religiøs enhet
    Eksempel
    • en skotsk klan;
    • somaliske klaner
  2. (hemmelig) gruppe med sterkt samhold;
    Eksempel
    • tilhøre klanen

joner

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av Ion, ifølge mytologien jonernes stamfar

Betydning og bruk

person som hørte til en av de greske folkegruppene i antikken

atavisme

substantiv hankjønn

Uttale

atavisˊme

Opphav

av latin atavus ‘stamfar’

Betydning og bruk

det at en tidligere egenskap som ikke lar seg påvise i de mellomliggende slektsleddene, kommer igjen i et senere slektsledd