Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

stakitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå italiensk av stecca ‘liten stokk’; same opphav som stake (

Tyding og bruk

gjerde av loddrette lekter som er festa til to parallelle og vassrette spikarslag

Døme

kvitmåla stakitt

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Tyding og bruk

(jamtjukk) kjepp, stokk, brukt til stø (2, merke på rang og liknande
Døme
- gå med, bruke stav
- - bispestav
  - primstav
  - skistav
  - tryllestav
  - vandringsstav
grunnstolpe i ein bygning
sidefjøl i stavkjerald
lekt i stakitt
kant med særskild farge
loddrett strek i ei rune (1, 1)
stavhopp
Døme
- setje ny rekord i stav
samansett, stavforma maske (2 i hekling

Faste uttrykk

falle i stavar
(om kjerald) gå sund;
gløyme seg;
bli stum av beundring el. forundring

sprinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

stong i eit gitter, stakitt og liknande