Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

spore 3

spora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spora; av spor (1

Tyding og bruk

  1. sparke opp jorda;
    lage djupe spor (1, 1)
    Døme
    • hestane har spora opp marka
  2. følgje spor (1
    Døme
    • spore slekta si 200 år attende;
    • årsaka til vanskane kan sporast langt attende;
    • tilhengjaren sporar godtfølgjer spora til trekkvogna når ho svingar
  3. Døme
    • det er tvillaust betring å spore

Faste uttrykk

  • spore av
    gå av sporet; overf: kome over på noko heilt anna
  • spore opp
    finne

spore 4

spora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av spore (1

Tyding og bruk

  1. gje hesten av sporane
    • spore hesten
  2. i overført tyding: kveikje, inspirere
    • spore ein til ekstra innsats

spore 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spori; samanheng med spor (1

Tyding og bruk

  1. taggete hjul festa til hælen på ein ridestøvel
    Døme
    • gje hesten av sporane
  2. klo på innsida av mellomfoten hos hønsefuglhannar

spore 2

substantiv hankjønn

Opphav

gresk spora ‘sæd, såing’

Tyding og bruk

forplantingscelle hos blomsterlause planter
Døme
  • bregnar økslar seg med sporar

jag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av jage

Tyding og bruk

  1. stor fart, driv
    Døme
    • hestane rasa av garde i vilt jag
  2. kvilelaus, oppjaga verksemd;
    Døme
    • mas og jag;
    • det var eit jag frå morgon til kveld
  3. det å spore opp og jage vilt;
    Døme
    • fare på jag

drivande hundar

Tyding og bruk

hunderasar som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage vilt;
hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det;
Sjå: drive

spore opp

Tyding og bruk

finne;
Sjå: spore

snuse opp

Tyding og bruk

spore opp;
Sjå: snuse

spore av

Tyding og bruk

gå av sporet; overf: kome over på noko heilt anna;
Sjå: spore

sporbar

adjektiv

Tyding og bruk