Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

skutelsvein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skutilsveinn av skutill ‘fat’; opphavleg frå latin

Tyding og bruk

i norrøn tid:
  1. gut, tenar som varta opp ved måltida
  2. hirdmann med høg rang
Artikkelside

svein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveinn ‘gut’

Tyding og bruk

  1. særleg før: ung gut (som er tenar)
    Døme
    • bruresvein;
    • følgjesvein;
    • kjertesvein;
    • skutelsvein
  2. handverkar som har løyst sveinebrev
    Døme
    • målarsvein;
    • skreddarsvein
  3. mann som ikkje har hatt samleie; jamfør møy (2)
Artikkelside