Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

realitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ikke tankespinn, men realiteter
  2. Eksempel
    • i realiteten

kjensgjerning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kjenne (2

Betydning og bruk

noe som det er sikre bevis for;
faktum, realitet
Eksempel
  • slå fast noen enkle kjensgjerninger

immaterialisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør immateriell

Betydning og bruk

filosofisk teori som hevder at den ytre verden ikke eksisterer, og at bare det immaterielle har realitet

hvitøye, kvitøye

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvit del av øyet

Faste uttrykk

  • se noe/noen i hvitøyet
    innse en realitet
    • vi må se sannheten i hvitøyet

virkelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. livet slik det virkelig, faktisk er, realitet
    Eksempel
    • gi et falskt bilde av virkeligheten;
    • virkeligheten overgår ofte fantasien;
    • virkelighetens verden;
    • flykte fra virkeligheten;
    • vi snakker om forskjellige virkeligheter
  2. noe som virkelig, faktisk har hendt
    Eksempel
    • den historiske virkelighet;
    • livets harde virkelighet;
    • en fortelling fra virkeligheten;
    • i virkeligheten hender ikke slikti det virkelige livet;
    • drømmen ble til virkelighet;
    • i virkeligheten er hun snilli realiteten, egentlig

skyggeboksing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

boksetrening uten motpart;
i overført betydning: strid om ting uten realitet

alvor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt alvara, opprinnelig ‘det å være helt sann, ærlig’

Betydning og bruk

  1. virkelig, oppriktig mening;
    fast overbevisning
    Eksempel
    • mene alvor;
    • på ramme alvor;
    • si noe i fullt alvor;
    • blande tøys og alvor;
    • spøker du, eller mener du alvor?
  2. (hard) virkelighet, realitet;
    betydning, viktighet
    Eksempel
    • ta fatt for alvor;
    • ikke skjønne alvoret i situasjonen;
    • livsens alvor;
    • blodig alvor;
    • gjøre alvor av trusselen;
    • være preget av stundens alvor
  3. stødig oppførsel;
    seriøs holdning
    Eksempel
    • det fins ikke alvor i ham, han bare tøyser;
    • å legge alvor i arbeidet

Faste uttrykk

  • ta på alvor
    ta (noe, noen) høytidelig, seriøst;
    anerkjenne (noe, noens) betydning, viktighet
    • ta klimaendringer på alvor;
    • de opplever at de blir tatt på alvor;
    • mobbing må tas på alvor