Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 280 oppslagsord

re 2, reie

verb

Opphav

norrønt reiða, re (2; samme opprinnelse som rede (4

Betydning og bruk

jamfør rede (4;
gjøre klar, sette i stand
Eksempel
  • re opp en seng
Artikkelside

re 1

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk; se do (1

Betydning og bruk

durskalaens andre tone
Artikkelside

oppredd, oppreid

adjektiv

Opphav

av opp og re (2

Betydning og bruk

om seng: som er redd opp;
gjort klar til å ligge i
Eksempel
  • en oppredd seng;
  • legge seg i den oppredde køya
Artikkelside

rangere

verb

Uttale

rangsjeˊre

Opphav

fra fransk; jamfør rang (1

Betydning og bruk

  1. ha en viss plass eller rang på en verdiskala
    Eksempel
    • som musiker rangerer han høyt;
    • rangere over noen
  2. ordne i en bestemt rekkefølge
    Eksempel
    • rangere etter alder;
    • være rangert på femte plass
Artikkelside

balansere

verb

Uttale

balanseˊre; balangseˊre

Opphav

av balanse

Betydning og bruk

  1. holde, være i likevekt;
    veie jevnt
    Eksempel
    • balansere en stang på fingeren;
    • balansere på et gjerde;
    • balansere en skålvekt
  2. vise samsvar mellom debetsiden og kreditsiden i et regnskap
    Eksempel
    • få regnskapet til å balansere
  3. brukt som adjektiv: saklig, nøktern, likevektig;
    godt tilpasset
    Eksempel
    • en balansert person;
    • en balansert framstilling av en sak;
    • et balansert kosthold
Artikkelside

arrangere

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

fra fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Betydning og bruk

  1. planlegge, plassere, stelle til, tilrettelegge;
    Eksempel
    • arrangere møblene i et rom;
    • arrangere olympiske leker
  2. i musikk: lage et arrangement (4)
    Eksempel
    • stykket var arrangert for orkester
  3. lage til på en kunstig måte;
    stille opp
    Eksempel
    • innbruddet var arrangert;
    • bildet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av noen andre enn de som gifter seg, som oftest foreldrene
Artikkelside

atmosfære

substantiv hankjønn

Uttale

atmosfæˋre

Opphav

av gresk atmos ‘damp, røyk’ og sphaira; jamfør sfære

Betydning og bruk

  1. lag av luft eller gass omkring et himmellegeme, særlig omkring jorda
    Eksempel
    • meteoren brant opp i atmosfæren
  2. i overført betydning: stemning;
    luft i et avgrenset område
    Eksempel
    • en spent atmosfære;
    • forhandlingene foregikk i en god atmosfære;
    • atmosfæren i rommet var tung og røykfylt
  3. enhet for trykk (som tilsvarer normaltrykket for lufta ved havflaten)
    Eksempel
    • 10 atmosfærers trykk;
    • 1 atmosfære = 101 325 pascal = 760 mm kvikksølvhøyde
Artikkelside

longere

verb

Uttale

långsjeˊre

Opphav

av longe (2

Betydning og bruk

mosjonere eller dressere en hest ved å la den løpe i ring i en lang line
Artikkelside

mercerisere

verb

Uttale

mærseriseˊre

Opphav

etter navnet til den britiske kjemikeren John Mercer, 1791–1866

Betydning og bruk

behandle bomull slik at den blir blank og sterk
Artikkelside

pasteurisere

verb

Uttale

pastøriseˊre

Opphav

fra fransk, etter navnet til den franske bakteriologen Louis Pasteur (1822–1895)

Betydning og bruk

varme opp flytende næringsmiddel til så høy temperatur at skadelige bakterier blir drept
Eksempel
  • pasteurisere øl
  • brukt som adjektiv:
    • pasteurisert melk
Artikkelside
Side 1 av 28