Bokmålsordboka
mercerisere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å mercerisere | merceriserer | merceriserte | har mercerisert | merceriser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
mercerisert + substantiv | mercerisert + substantiv | den/det merceriserte + substantiv | merceriserte + substantiv | merceriserende |
Uttale
mærseriseˊreOpphav
etter navnet til den britiske kjemikeren John Mercer, 1791–1866Betydning og bruk
behandle bomull slik at den blir blank og sterk