Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

pøbel

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin populus ‘folk’

Tyding og bruk

rå, udanna person(ar);

ramp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rampen herjar
  2. frekk person, råtass
    Døme
    • fare åt som ein ramp

plebs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘allmuge’

Tyding og bruk

nedsetjande: folk frå lågt samfunnslag;
masse (4), pøbel, pakk

pakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho tok pakket sitt og gjekk

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eigedelar ein har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • dei flytta med pikk og pakk

mobb

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk mob; av latin mobile (vulgus) ‘rørleg, uroleg (folkemengd)'

Tyding og bruk

rå folkemasse;
Døme
  • han sprang for livet med mobben etter seg

krapyl

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk ‘fyll, pakk’; frå latin crapula ‘rus’

Tyding og bruk

  1. forakteleg person;
    pøbel, slyngel, utskot (3)
    Døme
    • sjå kva dei frekke krapyla har gjort
  2. gruppe av personar som ein foraktar;
    Døme
    • pakk og krapyl
  3. liten unge
    Døme
    • følgje krapylet i barnehagen

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Døme
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Døme
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Døme
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Døme
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Døme
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Døme
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Døme
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Døme
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Døme
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Døme
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Døme
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja

herk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt harki ‘skrot’, herki ‘stakkar’; samanheng med hark (2

Tyding og bruk

  1. dårlege saker, skrap;
    dårleg gjort arbeid
    Døme
    • dette vart berre noko herk
  2. noko plagsamt
    Døme
    • isjias er noko herk å få
  3. ramp, pøbel

herkemuge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trollskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. vesen, eigenskap særmerkt for eit troll eller anna vondt vette
  2. vonde vette, trollpakk (1)
  3. trolldom, trolling, forgjering;
    noko overnaturleg;
    Døme
    • drive med trollskap;
    • det følgjer trollskap med staden
  4. stygg gjerning, fantestykke, ugagn
    Døme
    • gjere trollskap
    • det å vere trollete
      • vere full av trollskap