Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
243 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

preget, prega

adjektiv

Betydning og bruk

som er tydelig merket av noe
Eksempel
  • en preget og meget skuffet mann
Artikkelside

prege

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Eksempel
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit
  2. Eksempel
    • prege mynter
Artikkelside

preg

substantiv intetkjønn

Opphav

av prege

Betydning og bruk

  1. framtredende form, utseende, egenart eller karakter
    Eksempel
    • sette sitt preg på noe
  2. mønster som er stemplet inn på mynt eller lignende

Faste uttrykk

  • bære preg av
    vitne om
    • talen bar preg av engasjement
Artikkelside

Nynorskordboka 240 oppslagsord

prege

prega

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. setje sitt preg på;
    merkje, forme;
    jamfør prega
    Døme
    • prege miljøet sitt;
    • andletet var prega av slit
  2. Døme
    • prege mynt
Artikkelside

prega

adjektiv

Tyding og bruk

som er tydeleg merkt av noko
Døme
  • ein prega, men fatta far
Artikkelside

preg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av prege

Tyding og bruk

  1. særmerkt form, utsjånad, eigenskap eller karakter
    Døme
    • setje sitt preg på noko
  2. mønster som er stempla inn på mynt eller liknande

Faste uttrykk

  • bere preg av
    vitne om
    • budsjettet ber preg av små inntekter
Artikkelside

resignert

adjektiv

Opphav

av resignere (1

Tyding og bruk

som er prega av resignasjon;
oppgjeven
Døme
  • eit resignert smil
  • brukt som adverb:
    • han rista resignert på hovudet
Artikkelside

brutalisme

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk béton brut ‘rå betong’

Tyding og bruk

stilart i arkitektur prega av store flater i betong
Artikkelside

brun 2

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
    Døme
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune auge;
    • vere brun og vêrbarka i huda
  2. prega av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester
Artikkelside

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra
Artikkelside

broderleg

adjektiv

Opphav

norrønt bróðurligr

Tyding og bruk

prega av same venlege og omsorgsfulle åtferd som det bør vere mellom brør
Døme
  • på broderleg vis

Faste uttrykk

  • dele broderleg
    dele likt (som brør bør gjere)
    • dele broderleg på arven
Artikkelside

brennhuga

adjektiv

Tyding og bruk

som er prega av brennhug;
svært engasjert
Døme
  • ein brennhuga idealist
Artikkelside

brennheit

adjektiv

Tyding og bruk

  1. særs heit (1);
    jamfør brenn- (1)
    Døme
    • ei brennheit steikjepanne;
    • brennheit sol
  2. i overført tyding: prega av sterk intensitet, konflikt eller uro;
    Døme
    • eit brennheitt tema;
    • brennheit kjærleik;
    • ein brennheit kandidat til VM-troppen
Artikkelside
Side 1 av 24