Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv intetkjønn

poenˊg

av fransk point; fra latin

tallverdi brukt til måling og gradering
Eksempel
- få 100 poenger i pilkast;
- mangle to poenger på å komme inn på skolen;
- reallønnen steg to poenger;
- taleren skåret mange poenger
vesentlig eller slående moment;
hovedsak, kjerne
Eksempel
- poenget er at politikken er forandret;
- en vits uten poeng

dele poeng
i idrett: spille uavgjort
tape på poeng
tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
vinne/seire på poeng
vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)

substantiv hankjønn

av latin ingressus ‘inngang,begynnelse’, av ingredi ‘gå inn i’

sammenfattende innledning til (avis)artikkel eller reportasje der de viktigste poengene blir framhevet