Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

plenum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘full’

Tyding og bruk

  1. fulltalig forsamling
    Døme
    • drøfte saka i plenum
  2. Døme
    • saka skal opp i neste plenum

plenarforsamling

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet av latin plenarius ‘fullstendig’

Tyding og bruk

fulltalig forsamling;

plenumsmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

møte som går føre seg i plenum (1)

tvilstilfelle

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilfelle der det er tvil om kva som er best eller rettast (å gjere)
Døme
  • i tvilstilfelle blir saka avgjord i plenum