Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

overlate

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. la få til eie, bruk eller lignende;
    avstå, overdra
    Eksempel
    • overlate plassen sin til noen
  2. overlate ansvar for noe;
    la noen ta seg av eller utføre noe
    Eksempel
    • jeg overlot til henne å avgjøre saken
  3. gi over til;
    utlevere
    Eksempel
    • overlate noen til sin skjebne

Faste uttrykk

  • overlate til seg selv
    la noen greie seg selv

kommittent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør komité

Betydning og bruk

person som gir en annen et oppdrag eller en fullmakt;
person som overlater til en annen å drive handel for seg;
jamfør kommisjonær

medgift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘medgave’

Betydning og bruk

om eldre eller utenlandske forhold: utstyr eller penger som foreldrene eller slekta til en kvinne overlater henne når hun gifter seg;

faktoring

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk factor ‘agent, kommisjonær’; samme opprinnelse som faktor

Betydning og bruk

  1. det at en bedrift overlater til en egen institusjon å innkassere kundekrav;
    salg av kundekrav
  2. lån eller kreditt som en bedrift får mot å stille utestående kundekrav som garanti;

Nynorskordboka 0 oppslagsord