Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

ordtak

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orðtak; jamfør tak (2

Tyding og bruk

  1. setning som uttrykkjer ei allmenn erfaring eller ein leveregel;

omskrive

omskriva

verb

Tyding og bruk

  1. skrive om;
    gje ei anna ordlegging eller form
    Døme
    • omskrive eit gammalt ordtak
    • brukt som adjektiv:
      • ein omskriven versjon
  2. i matematikk: teikne ei linje rundt
    Døme
    • omskrive ein sirkel med eit kvadrat

Faste uttrykk

  • omskrive historia
    gje ein ny og endra versjon av noko som har hendt

ordspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

setning, ofte i rytmisk form og med (bokstav)rim, som gjev att livsrøynsle, uttrykkjer ein moralregel eller liknande;

ordtøke

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orðtǿki

Tyding og bruk

setning som uttrykkjer ei allmenn erfaring eller ein leveregel;
Døme
  • aust eller vest, heime er best er eit velkjent ordtøke

munnhell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt munnshǫfn ‘munnhell, talemåte’ og orðheill ‘(helsings)ord, rykte’

Tyding og bruk

talemåte, ordtak eller frase som går att hos ein person eller i eit miljø

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på einrose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verdfortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtidleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
  • vise ein den siste ære
    vere til stades i gravferda til ein

åtfunnen

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av finne (5 (8) og åt

Tyding og bruk

kritisert;
lasta, spotta;
i ordtak:
Døme
  • ingenting så velgjort at det ikkje blir åtfunne

øle 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ǿli; samanheng med ale (2

Tyding og bruk

i ordtak:

Faste uttrykk

  • eit øle i kvart bøle
    ein stakkar, eit utskot i kvar slekt

øl 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ǫl

Tyding og bruk

  1. alkoholhaldig drikk laga av vatn, malt, humle og gjær;
    i ordtak:
    Døme
    • når ølet går inn, går vitet ut
  2. gjestebod, gilde, i samansetningar som barnsøl, gravøl

æve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ævi

Tyding og bruk

  1. (særs) lang tid
    Døme
    • det vart ikkje noka lang ævedet varte ikkje lenge;
    • det er ei heil æve sidan
  2. i ordtak:
    Døme
    • det veit ingen si æve før ho er all
  3. endelaus tid, tid utan byrjing og slutt
    • i bibelmål:
      • ein sann Gud frå æve og til æve

Faste uttrykk

  • i all æve
    for alltid