Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
20737
oppslagsord
òg
,
og
1
I
adverb
Uttale
å
;
åg
Opphav
same opphav som
og
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt trykksterkt etter det ordet
eller
den samanhengen det knyter seg til:
au
(
2
II)
,
attåt
(3)
,
dertil
,
dessutan
,
med
(
2
II
, 14)
;
jamfør
også
Døme
eg òg
;
dei òg skulle bort
;
vi vil òg vere med
;
ho hadde vore der òg
;
fanden òg!
Artikkelside
og
2
II
konjunksjon
Uttale
å
Opphav
norrønt
ok
Tyding og bruk
brukt til å jamstille to ord, setningsledd
eller
setningar av same slaget;
jamfør
både
Døme
is og snø
;
stor og sterk
;
Ola og Kari
;
eple, pærer og plommer
;
dei spelte og song
;
dei gjekk og dreiv
;
dei vart gåande og prate
;
lauvet gulnar, visnar og fell
;
dei vaksne kvilte, og barna leikte
brukt i visse faste ordlag:
Døme
med mann og mus
;
rubb og stubb
;
i rykk og napp
brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
Døme
og eg som hadde gløymt det!
og det får du deg til å seie!
Faste uttrykk
med hud og hår
fullstendig
meir og meir
stadig meir
Artikkelside
orden
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
ordo
Tyding og bruk
rekkjefølgje, plassering
Døme
namna står i alfabetisk orden
regelbunden tilstand
;
system
Døme
ha god orden i sakene sine
lovlydnad
Døme
syte for ro og orden
i
biologi
: systematisk gruppe av organismar
;
underordna
klasse
(
1
I
, 2)
og overordna
familie
(3)
Døme
ein orden femner i regelen om fleire familiar
samskipnad som følgjer faste reglar
Døme
ein geistleg orden
som etterledd i ord som
munkeorden
nonneorden
riddarorden
heidersteikn
,
dekorasjon
Døme
St. Olavs orden
Faste uttrykk
for ordens skuld
for at alt skal gå riktig for seg
ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
gå i orden
bli ordna
saka gjekk i orden
i orden
i stand
bilen er i orden
greitt, ok
det er i orden at du kjem på søndag
i tur og orden
i rekkjefølgje
;
etter kvarandre
slutta orden
rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
drill og marsj er former for slutta orden
spreidd orden
med større avstand til andre soldatar
dei går frå leiren i spreidd orden
Artikkelside
stadvis
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som finst på somme stader
Døme
stadvise førekomstar
adv, her og der, innimellom
Døme
landskap med knausar og stadvis små myrar
Artikkelside
passere
passera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
og
tysk
;
av
latin
passus
‘steg’
Tyding og bruk
gå, fare forbi eller gjennom
Døme
passere i 70 kilometers fart
;
dei passerer bomstasjonen kvar dag
;
passere ei bru
;
passere målstreken
sjå bort frå
;
bli akseptert
;
oversjå
Døme
desse ytringane får passere som vrøvl
leggje bak seg eit skilje i alder, mengd eller liknande
Døme
ho passerte dei sytti
;
klokka passerte tolv
;
vi har passert fem millionar innbyggjarar i Noreg
bli behandla
Døme
framlegget har passert Stortinget
Faste uttrykk
la passere
ikkje bry seg om; gå med på, godkjenne
slikt kan ein ikkje la passere
passere revy
dukke opp i minnet
livet hans passerte revy
Artikkelside
hæse
2
II
hæsa
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
hås
Tyding og bruk
vere andpusten
;
pese
Døme
hæse og kvese
tørke (noko) med vind
;
blåse gjennom
Døme
vinden hæser opp jorda
blåse tørt og noko kaldt
Døme
det hæser
tørkast (opp), bli tørr (av vind)
Døme
det hæser så opp av denne vinden
Artikkelside
mutere
mutera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘endre, skifte, byte’
Tyding og bruk
gjennomgå
mutasjon
Døme
viruset kan mutere og bli farlegare
brukt som adjektiv:
eit mutert virus
;
muterte gen
Artikkelside
diskurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
discurrere
‘å springe att og fram’
Tyding og bruk
samtale, drøfting
Døme
i den offentlege diskursen
;
han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
samanhengande rekkje med utsegn, idéar, definisjonar
og liknande
innanfor eit bestemt område
Døme
fri og open teologisk diskurs
;
den rasjonelle diskursen stoppar her
Artikkelside
troten
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrotinn
;
samanheng
med
trote
(
1
I)
og
truten
Tyding og bruk
opphovna,
hoven
,
truten
Døme
foten, huda er troten
Artikkelside
hjørne
,
hyrne
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
f
og
mellomnorsk
hyrni
n
;
av
horn
Tyding og bruk
stad der to linjer eller flater møtest
;
vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
Døme
kvadrat med fire
hjørne
;
møtast på hjørnet
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok (i rom),
krå
Døme
sitje i eit
hjørne
kant
(
1
I)
,
strøk
(4)
Døme
Midtausten er eit uroleg
hjørne
av verda
som etterledd i ord som
verdshjørne
vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
Døme
politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne
;
han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten
;
eigarane var pressa inn i eit hjørne
lune
(
1
I)
,
sinnsstemning
Døme
vere i det vanskelege
hjørnet
;
vere i det vrange
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nære ved å hende
avtale om produksjon er like om hjørnet
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2074
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100