Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 20737 oppslagsord

òg, og 1

adverb

Uttale

å; åg

Opphav

same opphav som og (2

Tyding og bruk

brukt trykksterkt etter det ordet eller den samanhengen det knyter seg til: au (2, attåt (3), dertil, dessutan, med (2, 14);
jamfør også
Døme
  • eg òg;
  • dei òg skulle bort;
  • vi vil òg vere med;
  • ho hadde vore der òg;
  • fanden òg!

og 2

konjunksjon

Uttale

å

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ord, setningsledd eller setningar av same slaget; jamfør både
    Døme
    • is og snø;
    • stor og sterk;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spelte og song;
    • dei gjekk og dreiv;
    • dei vart gåande og prate;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt i visse faste ordlag:
    Døme
    • med mann og mus;
    • rubb og stubb;
    • i rykk og napp
  3. brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • med hud og hår
    fullstendig
  • meir og meir
    stadig meir

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

stadvis

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som finst på somme stader
    Døme
    • stadvise førekomstar
  2. adv, her og der, innimellom
    Døme
    • landskap med knausar og stadvis små myrar

passere

passera

verb

Opphav

frå fransk og tysk; av latin passus ‘steg’

Tyding og bruk

  1. gå, fare forbi eller gjennom
    Døme
    • passere i 70 kilometers fart;
    • dei passerer bomstasjonen kvar dag;
    • passere ei bru;
    • passere målstreken
  2. sjå bort frå;
    bli akseptert;
    oversjå
    Døme
    • desse ytringane får passere som vrøvl
  3. leggje bak seg eit skilje i alder, mengd eller liknande
    Døme
    • ho passerte dei sytti;
    • klokka passerte tolv;
    • vi har passert fem millionar innbyggjarar i Noreg
  4. bli behandla
    Døme
    • framlegget har passert Stortinget

Faste uttrykk

  • la passere
    ikkje bry seg om; gå med på, godkjenne
    • slikt kan ein ikkje la passere
  • passere revy
    dukke opp i minnet
    • livet hans passerte revy

hæse 2

hæsa

verb

Opphav

truleg av hås

Tyding og bruk

  1. vere andpusten;
    Døme
    • hæse og kvese
  2. tørke (noko) med vind;
    blåse gjennom
    Døme
    • vinden hæser opp jorda
  3. blåse tørt og noko kaldt
    Døme
    • det hæser
  4. tørkast (opp), bli tørr (av vind)
    Døme
    • det hæser så opp av denne vinden

mutere

mutera

verb

Opphav

frå latin ‘endre, skifte, byte’

Tyding og bruk

gjennomgå mutasjon
Døme
  • viruset kan mutere og bli farlegare
  • brukt som adjektiv:
    • eit mutert virus;
    • muterte gen

diskurs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discurrere ‘å springe att og fram’

Tyding og bruk

  1. samtale, drøfting
    Døme
    • i den offentlege diskursen;
    • han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
  2. i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
  3. samanhengande rekkje med utsegn, idéar, definisjonar og liknande innanfor eit bestemt område
    Døme
    • fri og open teologisk diskurs;
    • den rasjonelle diskursen stoppar her

troten 1

adjektiv

Opphav

norrønt þrotinn; samanheng med trote (1 og truten

Tyding og bruk

opphovna, hoven, truten
Døme
  • foten, huda er troten

hjørne, hyrne 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna f og mellomnorsk hyrni n; av horn

Tyding og bruk

  1. stad der to linjer eller flater møtest;
    vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
    Døme
    • kvadrat med fire hjørne;
    • møtast på hjørnet
  2. krok (i rom), krå
    Døme
    • sitje i eit hjørne
  3. Døme
    • Midtausten er eit uroleg hjørne av verda
  4. vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
    Døme
    • politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne;
    • han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten;
    • eigarane var pressa inn i eit hjørne
  5. Døme
    • vere i det vanskelege hjørnet;
    • vere i det vrange hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nære ved å hende
    • avtale om produksjon er like om hjørnet
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon