Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

note 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nóti, frå latin; same opphav som nota

Tyding og bruk

  1. merknad, forklaring eller opplysning til dømes nedst på ei bokside eller bak i boka
    Døme
    • faguttrykk blir forklarte i notane
  2. melding frå ei regjering til ei anna
    Døme
    • det er utveksla fleire notar om saka
  3. Døme
    • 100 pund i gull og notar

note 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som note (1

Tyding og bruk

  1. i musikk: skriftteikn som syner høgda og lengda på ein tone
    Døme
    • spele etter notar;
    • syngje etter notar
  2. Døme
    • ta med deg notane dine

Faste uttrykk

  • gje inn etter notar
    skjelle grundig på
  • skjelle ut etter notar
    skjelle ettertrykkjeleg på
  • vere med på notane
    vere klar over situasjonen;
    vere innforstått med det som hender

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane

protestnote

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

diplomatisk note (1, 2) som protesterer mot noko

notere

notera

verb

Opphav

frå latin , av nota; jamfør note (1

Tyding og bruk

  1. skrive opp
    Døme
    • notere opplysningar i ei notisbok
  2. Døme
    • bli notert av politiet;
    • det vart notert tre nye verdsrekordar
  3. føre opp som gjeldspost i ein rekneskap;
    Døme
    • leverandøren har notert varene
  4. særleg på ein børs: gje opp eller fastsetje prisen på verdipapir, valuta eller varer
    Døme
    • dollaren vart notert i 7,20

Faste uttrykk

  • notere seg bak øyret
    merke seg
  • notere seg
    merke seg, hugse
    • det skal eg notere meg

skjelle ut etter notar

Tyding og bruk

skjelle ettertrykkjeleg på;
Sjå: note

notifisere

notifisera

verb

Opphav

frå latin , av notus ‘kjend’ og -ficere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. gjere kjent, melde
  2. overlevere ein diplomatisk note

vere med på notane

Tyding og bruk

vere klar over situasjonen;
vere innforstått med det som hender;
Sjå: note

gje inn etter notar

Tyding og bruk

skjelle grundig på;
Sjå: note

noteveksling

substantiv hokjønn

Opphav

av note (1

Tyding og bruk

utveksling av diplomatiske notar;
jamfør note (1, 2)