Nynorskordboka
notifisere
notifisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å notifiseraå notifisere | notifiserer | notifiserte | har notifisert | notifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| notifisert + substantiv | notifisert + substantiv | den/det notifiserte + substantiv | notifiserte + substantiv | notifiserande |
Opphav
frå latin , av notus ‘kjend’ og -ficere ‘gjere’Tyding og bruk
- gjere kjent, melde
- overlevere ein diplomatisk note