Avansert søk

640 treff

Bokmålsordboka 340 oppslagsord

norsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av norsk (2

Betydning og bruk

språk i den vestnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Norge
Eksempel
  • skrive god norsk;
  • ha problemer med norsken på skolen
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt norsk

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Betydning og bruk

som gjelder eller skriver seg fra eller er karakteristisk for Norge og nordmenn
Eksempel
  • et norsk produkt;
  • det norske flagget

norske 2

verb

Betydning og bruk

gjøre mer norsk;
Eksempel
  • norske på språket

bruksenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bruk (2

Betydning og bruk

avgrenset areal som eieren har enerett til å bruke
Eksempel
  • mye av norsk jordbruk består av små bruksenheter

bremse 2

verb

Betydning og bruk

  1. redusere eller stanse farten;
    Eksempel
    • sjåføren greide ikke å bremse;
    • syklisten bremset så hardt at han veltet
  2. i overført betydning: dempe;
    holde igjen
    Eksempel
    • bremse utviklingen av sykdommen;
    • bremse veksten i norsk økonomi
    • brukt som adjektiv:
      • tiltakene hadde en bremsende effekt
  3. roe ned hest ved å bruke brems (2, 3)

Faste uttrykk

  • bremse ned
    sette ned farten (ved å bruke brems)
    • bremse ned for en fotgjenger
  • bremse opp
    stoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems)
    • togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen;
    • veksten i økonomien har bremset opp

oppnorske

verb

Betydning og bruk

gjøre mer norsk;
fornorske
Eksempel
  • oppnorske språket

opphenting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av opp og hente

Betydning og bruk

særlig i idrett: det å ta igjen den eller dem som leder
Eksempel
  • norsk seier etter flott opphenting i annen omgang

promosjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, i betydningen ‘markedsføring’ fra engelsk; beslektet med promovere

Betydning og bruk

  1. forfremmelse, særlig om utnevnelse til doktor;
    jamfør promovere
  2. Eksempel
    • promosjon av norsk næringsliv

rammebetingelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betingelse som påvirker driften til en virksomhet;
Eksempel
  • bedre rammebetingelsene for norsk næringsliv

profesjonalisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av profesjonalisere

Betydning og bruk

det å gjøre noe til et yrke;
det å gjøre mer profesjonell
Eksempel
  • profesjonaliseringen av norsk filmbransje

Nynorskordboka 300 oppslagsord

norsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av norsk (2

Tyding og bruk

språk i den vestnordiske språkgruppa hovudsakleg brukt i Noreg
Døme
  • snakke norsk;
  • skrive god norsk;
  • boka er omsett til norsk;
  • norsken hans er bra
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt norsk

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Tyding og bruk

som gjeld eller skriv seg frå eller er særmerkt for Noreg og nordmenn
Døme
  • eit norsk produkt;
  • det norske flagget

norske 2

norska

verb

Tyding og bruk

gjere (meir) norsk;
Døme
  • norske opp;
  • norske på språket

oppheting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere varmare;
    elde (2, 1), verming
    Døme
    • mangelen på kjøling har ført til oppheting i maskinane
  2. i overført tyding: høgare aktivitet enn normalt
    Døme
    • frykte ei oppheting av norsk økonomi

programkomité, programkomite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utval som har ansvaret for å lage eit program
Døme
  • fleirtalet i programkomiteen går inn for norsk EU-medlemskap;
  • hen er med i programkomitéen for konferansen

promosjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; samanheng med promovere

Tyding og bruk

  1. forfremjing, særleg: høgtideleg utnemning til doktor;
    jamfør promovere
  2. Døme
    • promosjon av norsk næringsliv

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdiar;
    som kastar mykje av seg;
    som gjev stor avling eller talrikt avkom
    Døme
    • produktivt arbeid;
    • produktiv jord;
    • produktive potetsortar;
    • kvinner og menn i produktiv alder
  2. som produserer mange åndsverk;
    Døme
    • ein produktiv forfattar;
    • ha ei produktiv tid som kunstnar
  3. som bidreg til framsteg
    Døme
    • vi treng ein god debatt og produktive framlegg
  4. i språkvitskap, særleg om affiks og bøyingsklasser: som ein kan lage nye ord eller ordformer med
    Døme
    • '-ist' er eit produktivt etterledd;
    • den mest produktive verbklassa i norsk

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

longs

substantiv hankjønn

Opphav

norsk nylaging av engelsk long ‘lang’

Tyding og bruk

  1. tjukk strømpebukse til vinterbruk, ofte utan fot
  2. tynn strømpebukse for kvinner

merkeår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

viktig, minneverdig år;
jamfør merkedag (1)
Døme
  • merkeåret 1814 i norsk historie