Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder Norden
Eksempel
  • de nordiske landene;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske grener
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til forskjell fra alpine grener
  • nordiske språk
    fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden

presidium

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • føre presidiet
  2. Eksempel
    • Nordisk råds presidium

-isk

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk; jamfør -sk

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne adjektiv til navn på geografiske områder, innbyggernavn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å danne adjektiv til lånord og fremmedord;

nordiske språk

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden;

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av mannsnavnet Nils

Betydning og bruk

  1. i nordisk folketro: overnaturlig vesen som holder til i nærheten av mennesker, særlig i uthusene på gårder, og tenkes som en liten, gråkledd mann med rød topplue og langt skjegg
    Eksempel
    • sette ut grøt til nissen
  2. nedsettende: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Eksempel
    • din nisse!
    • dere er noen ordentlige nisser
  3. Eksempel
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt

nordisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bevegelse eller tiltak for å styrke nordisk samhold og samarbeid

nordiske grener

Betydning og bruk

i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
til forskjell fra alpine grener;

nordistikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vitenskap om nordiske språk og nordisk kultur

nordist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tilhenger av nordisme
  2. forsker med nordiske språk og nordisk kultur som emne

middelalder

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Mittelalter

Betydning og bruk

  1. i europeisk historie: tiden mellom antikken og moderne tid, ca. år 500–1500

Faste uttrykk

  • nordisk middelalder
    tiden fra ca. år 1000 til reformasjonen