Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
230
oppslagsord
mjølk
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjolk
Tyding og bruk
kvit
eller
gulkvit næringsrik væske frå mjølkekjertlane hos hopattedyr, særleg kyr
Døme
eit glas mjølk
;
drikke mjølk til maten
;
sur mjølk
;
kua gjev lite mjølk
;
mjølka har skilt seg
som etterledd i ord som
heilmjølk
kumjølk
morsmjølk
tørrmjølk
væske som plante skil ut, og som liknar på
mjølk
(1)
som etterledd i ord som
kokosmjølk
Artikkelside
mjølke
3
III
mjølka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjolka
;
jamfør
mjølk
Tyding og bruk
dra
eller
suge (med maskin) mjølk ut av spenar
Døme
mjølke kyrne
;
gå i fjøset for å mjølke
i
overført tyding
: utnytte maksimalt
;
trekkje pengar eller andre verdiar ut av noko
Døme
mjølke folk for pengar
gje mjølk
Døme
kua mjølkar tolv liter i målet
;
kua har slutta å mjølke
Artikkelside
brunost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
brun
(
2
II)
Tyding og bruk
kvar av fleire brungule, typisk norske, osteslag som ein lagar med å koke inn myse (både av kumjølk og geitemjølk) samstundes som ein set til mjølk
eller
fløyte
Døme
mysost og geitost er brunostar
;
ha brunost på maten
Artikkelside
breste
3
III
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘la breste, smelle med noko’
Tyding og bruk
lage
eller
få brest i
Døme
breste eit sidebein
få mjølk til å
breste
(
2
II
, 10)
Artikkelside
breste
2
II
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘få til å breste’
Tyding og bruk
slitne sund
;
sprekke
(
2
II
, 1)
,
rivne
(
2
II)
Døme
isen brast under dei
;
slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
sevja stig og knoppar brest
slå feil
;
svikte
Døme
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon
eller liknande
Døme
breste i gråt
;
breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere
;
bli uklår og skurrande
Døme
røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
«Du er galen!» brast det ut av han
knake
(1)
,
smelle
(
2
II
, 2)
Døme
det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse
;
oste seg
Faste uttrykk
det får bere eller breste
det får gå som det går
Artikkelside
breste
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
matrett av mjølk som er varma opp så ho
brest
(
2
II)
løype
(
3
III)
Artikkelside
proteinbehov
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mengd av
protein
som eit individ treng
;
proteintrong
Døme
halvparten av proteinbehovet blir dekt av mjølk og mjølkeprodukt
Artikkelside
produksjonsmjølk
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mjølk nytta til råstoff (
til dømes
i osteproduksjon)
;
til skilnad frå
konsummjølk
Artikkelside
pasteurisere
pasteurisera
verb
Vis bøying
Uttale
pastøriseˊre
Opphav
frå
fransk
, etter namnet til den franske bakteriologen
Louis Pasteur
(1822–1895)
Tyding og bruk
varme opp flytande næringsmiddel til så høg temperatur at skadelege bakteriar blir drepne
Døme
pasteurisere øl
brukt som
adjektiv
:
pasteurisert mjølk
Artikkelside
pasteur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
pastøˊr
Opphav
frå
fransk
, etter namnet til den franske bakteriologen
Louis Pasteur
(1822–1895)
Tyding og bruk
apparat til å
pasteurisere
mjølk
eller
fløyte i
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 23
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100