Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

merkverdig

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

som skil seg ut frå andre;
Døme
  • ei merkverdig blanding;
  • merkverdige fjellformasjonar;
  • ikkje vere merkverdig på nokon måte

kuriositet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curiositas ‘nyfikne’; jamfør kuriøs

Tyding og bruk

merkverdig ting;
sjeldsynt ting;
Døme
  • ho samla på kuriositetar;
  • saka var ein kuriositet;
  • som ein kuriositet nemnde han at han likte å byggje med lego

Faste uttrykk

  • for kuriositetens skuld
    for moro skuld;
    som ei artig tilleggsopplysing
    • desse sakene fortalde dei mest for kuriositetens skuld

krumspring

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk krumspring, opphavleg ‘hopp med krumme bein’; jamfør krum

Tyding og bruk

  1. komisk, klossete hopp
  2. i overført tyding: påfallande, merkverdig framferd
    Døme
    • gjere krumspring i resonnementet