Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 11 oppslagsord

marmor

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt marmari; av gresk marmaros ‘steinblokk’

Tyding og bruk

hard, krystallinsk kalkstein

Døme

ein skulptur hoggen i marmor;
eit golv av marmor

Artikkelside

marmorere

marmorera

verb

Uttale

marmoreˊre

Opphav

gjennom tysk; frå latin ‘kle med marmor’

Tyding og bruk

måle, farge eller teikne årer på noko så det liknar marmor

brukt som adjektiv:
- marmorert papir

Faste uttrykk

marmorert kjøt
kjøt som er isprengt feitt

Artikkelside

marmorstøtte, marmorstytte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

støtte (, 2) av marmor

Artikkelside

marmortrapp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trapp av marmor

Artikkelside

marmorering

substantiv hokjønn

Uttale

marmoreˊring

Tyding og bruk

det å marmorere;

mønster som liknar årene i marmor;

marmorert fargelag

Døme

kjøtet har god marmorering

Artikkelside

marmorskulptur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skulptur av marmor

Artikkelside

marmorbrot, marmorbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stad der ein tek ut marmor

Artikkelside

marmorblokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

stort, oftast firkanta, stykke av marmor

Artikkelside

meisle ut

Tyding og bruk

Sjå: meisle

lage til med hamar og meisel
Døme
- meisle ut ein figur i marmor
utarbeide, forme
Døme
- meisle ut ein ny distriktspolitikk

Artikkelside

meisle

meisla

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Tyding og bruk

hogge ut og tilarbeide med meisel
Døme
- meisle ein figur i marmor
brukt som adjektiv: med klare, reine linjer
Døme
- eit fint meisla andlet
i overført tyding: feste seg i medvitet
Døme
- hendinga stod meisla i minnet

Faste uttrykk

meisle ut
- lage til med hamar og meisel
  meisle ut ein figur i marmor
- utarbeide, forme
  meisle ut ein ny distriktspolitikk

Artikkelside

Side 1 av 2

Resultat per side: