Nynorskordboka
marmorere
marmorera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å marmoreraå marmorere | marmorerer | marmorerte | har marmorert | marmorer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| marmorert + substantiv | marmorert + substantiv | den/det marmorerte + substantiv | marmorerte + substantiv | marmorerande |
Uttale
marmoreˊreOpphav
gjennom tysk; frå latin ‘kle med marmor’Tyding og bruk
måle, farge eller teikne årer på noko så det liknar marmor
- brukt som adjektiv:
- marmorert papir
Faste uttrykk
- marmorert kjøtkjøt som er isprengt feitt