Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

legitimere

legitimera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

gjere lovleg;

godtgjere at noko er rettkome

Døme

legitimere ei handling;
legitimere ein urett

Faste uttrykk

legitimere seg
prove identiteten sin med legitimasjon (2)

passtvang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at ein treng pass ( for å legitimere seg i visse utland eller når ein skal passere visse grenser;

motsett passfridom

legitimasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

det å legitimere (seg)
legitimasjonspapir
Døme
- postfunksjonæren har plikt til å be om legitimasjon

legitimering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å legitimere

Døme

legitimering av historiske krav på eit område

legitimere seg

Tyding og bruk

prove identiteten sin med legitimasjon (2);

Sjå: legitimere