Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kverulere

verb

Opphav

av middelalderlatin querulari ‘klage’

Betydning og bruk

stadig klage eller si imot

kverulant

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør kverulere

Betydning og bruk

person som stadig klager og føler seg forurettet;
trettekjær person, kranglefant

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kverulere

kverulera

verb

Opphav

av mellomalderlatin querulari ‘klage’

Tyding og bruk

stadig klage, seie imot
Døme
  • like å kverulere

kverulant

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør kverulere

Tyding og bruk

person som ofte klagar og kjenner seg urettvist handsama;
trettekjær person, kranglefant
Døme
  • vere litt av ein kverulant