Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

kvad

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk; jamfør kvede (3

Betydning og bruk

  1. norrønt dikt
  2. høytidelig dikt
Artikkelside

kvede 3

verb

Opphav

norrønt kveða

Betydning og bruk

synge (stev eller folkevise) med stor vekt på formidling av teksten og med særegne melodiske utsmykkinger
Artikkelside

kvede 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kvæði

Betydning og bruk

høytidelig dikt;
Artikkelside

eddakvad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kvad (1) fra den norrøne diktsamlingen Den eldre Edda;
Artikkelside

skaldekvad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kvad diktet av skald (1), kjennetegnet ved kunstferdig ordstilling og poetiske omskrivninger (ofte diktet som hyllest til en fyrste)
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

kvad

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk; jamfør kvede (3

Tyding og bruk

  1. norrønt dikt
  2. høgtideleg dikt
Artikkelside

kvede 3

kveda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kveða

Tyding og bruk

syngje (stev eller folkevise) med stor vekt på formidling av teksten og med særeigne melodiske utsmykkingar
Døme
  • kvede eit vers
Artikkelside

kvede 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kvæði

Tyding og bruk

høgtidsamt dikt;
Artikkelside

hymne

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av gresk hymnos ‘(lov)song, kvad’

Tyding og bruk

(religiøs, høgstemd) lovsong;
høgstemd songkomposisjon laga til å bli oppført ved høgtidelege høve
Døme
  • ei hymne til fridomen
Artikkelside

eddakvad, eddakvede

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kvad og kvede (2

Tyding og bruk

kvad (1) frå den norrøne diktsamlinga Den eldre Edda;
Artikkelside

skaldekvad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvad som er særmerkt ved kunstferdig ordstilling og poetiske omskrivingar, dikta av ein skald (1)
Artikkelside

fornkvad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nedarva gammalt kvad (2);
Artikkelside

drott

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dróttinn ‘herre, konge’, opphavleg ‘hirdførar’ av drótt ‘hird’; teke opp att frå folkevisene

Tyding og bruk

eldre nemning for hovding, konge (1 eller fyrste (1
Døme
  • skalden kvad for drotten;
  • Jesus, allheims drott
Artikkelside