Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kuriøs

adjektiv

Opphav

av latin curiosus ‘nysgjerrig’

Betydning og bruk

rar;

merkverdig (1), besynderlig;

Eksempel

et kuriøst påfunn

kuriosum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; jamfør kuriøs

Betydning og bruk

merkverdig ting;

Eksempel

hun har huset fullt av kuriosa;
han nevnte det som et kuriosum;
boka var en blanding av nyttig informasjon og kuriosa

kuriositet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curiositas ‘nysgjerrige’; jamfør kuriøs

Betydning og bruk

merkverdig ting;

Eksempel

han samler på kuriositeter;
forslaget framstod som en kuriositet;
som en kuriositet nevnte hun at hun snakket elleve språk

Faste uttrykk

for kuriositetens skyld
for moro skyld;
som en artig tilleggsopplysning
de nevnte bare disse sakene for kuriositetens skyld

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kuriøs

adjektiv

Opphav

av latin curiosus ‘nyfiken’

Tyding og bruk

merkeleg (1), rar (1);

Døme

eit kuriøst påfunn

kuriositet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curiositas ‘nyfikne’; jamfør kuriøs

Tyding og bruk

merkverdig ting;

sjeldsynt ting;

Døme

ho samla på kuriositetar;
saka var ein kuriositet;
som ein kuriositet nemnde han at han likte å byggje med lego

Faste uttrykk

for kuriositetens skuld
for moro skuld;
som ei artig tilleggsopplysing
desse sakene fortalde dei mest for kuriositetens skuld

kuriosum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; jamfør kuriøs

Tyding og bruk

merkeleg ting;

Døme

nemne som eit kuriosum