Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

kråke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kráka

Tyding og bruk

  1. stor svart og grå fugl som høyrer til kråkefamilien;
    Corvus cornix
  2. brukt som etterledd i samansetningar: masete, plagsam person

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbøtte
Artikkelside

kråketå

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tå på kråke (1)
  2. i fleirtal: stygg, uleseleg skrift
    Døme
    • det var vanskeleg å tyde kråketærne hans
Artikkelside

kråkefot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fot på kråke (1)
  2. vintergrøn, liggjande karsporeplante i kråkefotfamilien

Faste uttrykk

  • spenne/setje kråkefot
    spenne føtene under nokon
Artikkelside

stupe kråke

Tyding og bruk

rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
slå kollbøtte;
Sjå: kråke
Artikkelside

kråkereir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reir bygd av kråke (1)
Artikkelside

stupe hovudkråke

Tyding og bruk

slå kollbytte;
Artikkelside

hovudkråke

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

Artikkelside

kornkråke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

blåsvart kråkefugl som liknar kråke (1);
Corvus frugilegus
Artikkelside

kollbytte, kollbøtte

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakpart’ og buter ‘snuble’; påverka av koll (1

Tyding og bruk

  1. det å rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    Døme
    • slå baklengs kolbytte;
    • bilen gjorde kollbytte og vart liggjande med hjula i vêret
  2. i overført tyding: brå omvelting eller endring
    Døme
    • dei tilsette gjorde kolbytte og nekta å gå med på planen
Artikkelside

kari

substantiv hokjønn

Opphav

av namnet Kari, av Katharina

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2