Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 442 oppslagsord

kort 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin charta, av gresk khartes; samanheng med kart (3

Tyding og bruk

  1. firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift eller liknande
    Døme
    • sende kort frå ferieturen
  2. lite, firkanta pappblad med figurar eller tal til leik, spel;
    Døme
    • dele ut korta;
    • spele kort

Faste uttrykk

  • blande korta
    få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
  • gode kort på handa
    gode argument, kvalifikasjonar eller liknande som gjer at ein stiller sterkt
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kike nokon i korta
    få greie på kva nokon vil gjere
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • liggje i korta
    vere underforstått, klart
  • setje alt på eitt kort
    satse alt på éin sjanse, éi sak eller liknande
  • sikkert kort
    noko eller nokon som gjev utteljing
    • Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
  • spele korta sin godt
    utnytte dei sjansane ein får
  • sterkt kort
    noko eller nokon det er verdt å satse på
    • Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk;
    • vårt sterkaste kort på jentesida
  • syne korta
    kome med det ein har å fare med

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • gjere kortare
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået

korte

korta

verb

Tyding og bruk

  1. gjere kortare, stuttare;
    stytte (av)
    Døme
    • korte av taumen
  2. i matematikk, i brøkrekning: forenkle, redusere

Faste uttrykk

  • korte av på
    minke
    • korte av på vederlaget
  • korte tida
    få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)

lofamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av vade-, måse- og alkefuglar med kort, rett nebb;
Charadriidae

brife

brifa

verb

Opphav

av engelsk brief, av latin brevis ‘kort’; same opphav som brev

Tyding og bruk

  1. rettleie på førehand;
    Døme
    • brife elevane i viktige eksamensspørsmål;
    • brife pressa om situasjonen
  2. prøve å imponere;
    vise seg
    Døme
    • brife med kunnskapane sine;
    • ha noko å brife med

oppsummering

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

det å gje eit kort samandrag (1);
Døme
  • lage ei oppsummering av ordskiftet

oppsong

substantiv hankjønn

Opphav

av forelda oppsynge ‘setje i med ein song’

Tyding og bruk

kort song som eit arbeidslag kan syngje under tungt arbeid;
kort song for ein heiagjeng eller liknande

oppsett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av setje

Tyding og bruk

  1. måte noko er laga til eller ordna på;
    konfigurering, innstilling, systematisering
    Døme
    • du kan justere oppsettet viss du ikkje liker det
  2. stad der båtar blir sette fram på land;
  3. kort skriftleg innlegg;
    kort artikkel

oppsats

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. stor skål med frukt eller høg vase med blomstrar brukt til borddekorasjon
  2. stativ med kryddersaker
  3. innretning til å stille inn høgdevinkelen for eit større skytevåpen med
  4. forelda: kort artikkel;

oppsummere

oppsummera

verb

Tyding og bruk

gje eit kort samandrag;
Døme
  • oppsummere handlinga i ei bok