Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kollaboratør

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kollaborere

Tyding og bruk

person som samarbeider med fienden

kol-

prefiks

Opphav

frå latin, variant av kon-

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord for at noko er eller kjem saman;

jamfør kon- og ko-;

i ord som kollaboratør, kollidere og kollokvium