Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

knyttneve

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hand som er knytt;
    jamfør neve (1, 1)
    Døme
    • slå med knyttneven;
    • få ein knyttneve i magen
  2. i overført tyding: brutal kraft
    Døme
    • partiet var ein knyttneve

kulakk

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk , opphavleg ‘knyttneve’

Tyding og bruk

om eldre forhold: nedsetjande nemning for storbonde som sette seg imot kollektiviseringa i Sovjetunionen

knyte neven

Tyding og bruk

dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
jamfør knyttneve;
Sjå: knyte

knyttnevestor

adjektiv

Tyding og bruk

på storleik med ein knyttneve (1)
Døme
  • ei knyttnevestor potet

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • knyte teppe
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte seg
    • dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    • om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg