Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

klarlegge

verb

Opphav

fra tysk; jamfør klar (1

Betydning og bruk

gjøre noe klart
Eksempel
  • klarlegge årsaksforholdet;
  • klarlegge skyldspørsmålet
Artikkelside

høring 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk hearing

Betydning og bruk

  1. avhør eller utspørring i en offentlig komité av personer som er innkalt for å forklare seg i eller klarlegge en sak
    Eksempel
    • holde en høring om forholdene i Sør-Afrika
  2. uttalelse fra sakkyndige og berørte parter i en sak
    Eksempel
    • sende et lovforslag til høring
Artikkelside

avklare

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • avklare et spørsmål;
    • mye vil være avklart over jul
  2. brukt som adjektiv: klar (1;
    Eksempel
    • en avklart rollefordeling;
    • ha et avklart forhold til noen
Artikkelside

argument

substantiv intetkjønn

Uttale

argumenˊt

Opphav

av latin arguere ‘klarlegge, bevise’

Betydning og bruk

utslagsgivende faktor;
saksforhold en nevner, utsagn som blir satt fram for å styrke eller svekke en påstand
Eksempel
  • ha gode argumenter;
  • vektige argumenter;
  • det er ikke noe argument;
  • det argumentet holder ikke
Artikkelside