Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

klamre

verb

Opphav

av tysk klammern; beslektet med klam

Betydning og bruk

gripe tett om;
klenge seg til
Eksempel
  • de klarte å klamre seg fast til båtripa;
  • klamre seg til et håp
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

klamre

klamra

verb

Opphav

av tysk klammern; samanheng med klam

Tyding og bruk

gripe kraftig fatt i;
klengje seg til
Døme
  • dei klamra seg fast til båtripa;
  • klamre seg til eit håp
Artikkelside

klamme

substantiv hankjønn eller hokjønn

klammer 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, av tysk , opphavleg ‘klemme’; samanheng med klam

Tyding og bruk

  2. teikn (som særleg blir sett i margen, og) som føyer saman fleire linjer eller ord
Artikkelside

halmstrå

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. strå av halm
  2. i overført tyding: siste, svake moglegheit for redning eller for at noko skal lykkast
    Døme
    • ho klamra seg til eit halmstrå;
    • dei greip etter eit halmstrå
Artikkelside