Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 13 oppslagsord

keisar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keisari, gjennom lågtysk; frå latin Caesar

Tyding og bruk

tittel på statsoverhovudet i nokre land, rekna som den høgaste monarkiske tittelen
Døme
  • den japanske keisaren;
  • Vilhelm 2. var tysk keisar og konge av Preussen

Faste uttrykk

  • keisarens nye klede
    (etter eventyr av H.C. Andersen) bløff, humbug
Artikkelside

kanossagang

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Canossa, festninga som keisar Henrik 4. drog til i 1077 for å gjera bot til paven

Tyding og bruk

Døme
  • gå kanossagang
Artikkelside

keisarvyrdnad, keisarvørdnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rang som keisar
Artikkelside

keisarrike

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stat som blir styrt av ein keisar eller ei keisarinne;
Artikkelside

keisarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller gjeld ein keisar
  2. verdig ein keisar;
Artikkelside

keisardøme, keisardømme

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rike som ein keisar rår over
Artikkelside

keisarkrone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. krone til ein keisar
  2. hageplante i liljefamilien;
    Fritillaria imperialis
Artikkelside

keisarinne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt keisarinna

Tyding og bruk

  1. ektemake til ein keisar
  2. kvinneleg keisar
Artikkelside

imperator

substantiv hankjønn

Uttale

imperaˊtor, i fleirtal imperaˊtorar; imperatoˊrar

Opphav

frå latin , av imperare ‘befale, by’

Tyding og bruk

Artikkelside

tsar

substantiv hankjønn

Uttale

tsar el. sar

Opphav

frå russisk, opphavleg latin; same opphav som keisar

Tyding og bruk

fyrstetittel (keisar) i Russland og somme andre land i eldre tid
Artikkelside
Side 1 av 2