Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kaper

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk , av kapen ‘kapre’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: væpnet privateid fartøy som har en stats tillatelse til å beslaglegge fiendtlige handelsskip
    Eksempel
    • engelske fregatter forsøkte å stoppe norske kapere
  2. om eldre forhold: kaptein (2)eller eier av kaper (1)

kaperskip

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kaper (1), kaperfartøy
Eksempel
  • stedet var havn for norske kaperskip under napoleonskrigene

kaperfartøy

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kaper (1), kaperskip
Eksempel
  • skipet ble brukt som kaperfartøy

kapre

verb

Opphav

av lavtysk kapern; se kaper

Betydning og bruk

  1. få tak i (med kupp eller knep)
    Eksempel
    • kapre et skip;
    • kapre den beste stolen
  2. om eldre forhold: erobre med kaperskip

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kaper

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk , av kapen ‘kapre’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: væpna privateigd fartøy som med tillating frå ein stat tek handelsskipa til fienden
  2. om eldre forhold: kaptein (2)eller eigar av kaper (1)

kaperskip

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kaper (1), kaperfartøy
Døme
  • hanseatane var ute med sine kaperskip

kaperfartøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kaper (1), kaperskip
Døme
  • skipet vart brukt som kaperfartøy

kapre

kapra

verb

Opphav

av lågtysk kapern; sjå kaper

Tyding og bruk

  1. få tak i (med kupp eller knep)
    Døme
    • kapre eit fly;
    • kapre den beste stolen
  2. om eldre forhold: erobre med kaperfartøy