Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 201 oppslagsord

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin campus ‘(slag)mark’

Tyding og bruk

  1. fiendtleg samanstøyt;
    slag, strid
    Døme
    • vere i kamp;
    • ein kamp på liv og død;
    • rundt 1000 soldatar fall i kamp;
    • kampane ved Verdun
  2. slagsmål
    Døme
    • det vart ein kamp på tørre nevane
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Døme
    • ein kamp mellom Viking og Brann
  4. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • kjempe ein kamp for å bli trudd;
    • det er kamp om studieplassar;
    • kampen mot fattigdom;
    • mane til kamp mot korrupsjon;
    • mange gjev opp utan kamp;
    • ein kamp mellom by og land

Faste uttrykk

  • gje opp kampen
    gje opp å kjempe
  • i kampens hete
    i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar
    • det var mykje som kom fram i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kampen for tilværet
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe

kamp 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med koppul

Tyding og bruk

  1. brei eller rundvoren fjelltopp
  2. gråstein, hard stein;

brushane

substantiv hankjønn

Opphav

av bruse

Tyding og bruk

  1. vadefugl i snipefamilien der hanen har ein stor fjørkrage som han reiser under kamp;
    Calidris pugnax
  2. oppfarande person

bronsefinale

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kamp om tredjeplassen mellom lag som er slegne ut i semifinalen;

protagonist

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk prot- og agonistes ‘deltakar i kamp’; jamfør proto-

Tyding og bruk

  1. skodespelar som hadde hovudrolla i det klassiske greske dramaet
  2. person som arbeider for ei sak, til skilnad frå antagonist

privatkamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kamp mellom to lag der resultatet ikkje tel med i cup eller serie;

prinsipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘opphav, grunnlag’

Tyding og bruk

  1. grunnleggjande tanke eller retningslinje som ein følgjer eller går ut frå;
    Døme
    • matematiske prinsipp;
    • byggje hus etter nye prinsipp
  2. grunnleggjande etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Døme
    • halde fast på prinsippa sine
  3. kjelde, opphav, første årsak;
    verkande kraft
    Døme
    • trua på Gud som det høgaste prinsippet i tilværet;
    • ein kamp mellom gode og vonde prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunnar
    • reise kollektivt av prinsipp
  • i prinsippet
    som hovudregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er eg samd
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar

luftkamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kamp mellom fly i lufta

overtalsspel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i lagidrett: kamp der ein har fleire spelarar på bana enn motstandaren
Døme
  • laget skåra i overtalsspel

overvinning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vinne over
    Døme
    • overvinning av den sosiale angsten
  2. indre kamp
    Døme
    • det var ei overvinning å kome i gang att