Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

kam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kambr

Betydning og bruk

  1. redskap med tinder til å rense eller gre noe med
    Eksempel
    • gre håret med kam
  2. rad av tapper eller tenner på hjul eller aksling;
    jamfør kamaksling
  3. rød hudlapp på hodet hos hønsefugler;
    jamfør hanekam (1)
  4. langsgående rand på bein;
    på slakt: midtre ryggstykke
  5. noe som hever seg opp;
    forhøyning

Faste uttrykk

  • rød i kammen
    hissig, sint
  • skjære over én kam
    dømme eller behandle (alle) på samme måte;
    ikke gjøre forskjell på

kamme

verb

Opphav

av kam

Betydning og bruk

Eksempel
  • kamme håret

høns

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǿns; beslektet med høne

Betydning og bruk

  1. fjærkledd fugl (1) med kam (3) og hakelapp som blir brukt som husdyr til egg- og kjøttproduksjon;
    Gallus domesticus
    Eksempel
    • drive med høns;
    • slippe ut hønsene
  2. i navn på visse andre hønsefugler

Faste uttrykk

  • en fjær som blir til fem høns
    noe lite som blir overdrevet umåtelig

lusekam

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kam med fine tinder til å kjemme lus ut av håret med

skjære alle over én kam

Betydning og bruk

dømme eller behandle (alle) på samme måte;
ikke gjøre forskjell på;

kotelett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , diminutiv av côte ‘ribbein, side’

Betydning og bruk

stykke av kam på dyr med tilhørende del av ribbein og ryggrad
Eksempel
  • en nygrillet kotelett

rød i kammen

Betydning og bruk

hissig, sint;
Se: kam

kamull

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kam

Betydning og bruk

saueull av god kvalitet som brukes til framstilling av kamgarn

kammusling

substantiv hankjønn

Opphav

av kam

Betydning og bruk

kamgarn

substantiv intetkjønn

Opphav

av kam

Betydning og bruk

  1. glatt garn av kjemmet ull
  2. ullstoff av kamgarn (1)